Studiehandbok 2011/2012

Emnet har som overordna mål å utvikle fagleg kompetanse og analytisk evne knytt til barnevernsarbeid i samansette og motsetnadsfylte situasjonar. Det skal fremje etisk og fagleg refleksjon rundt barns rettar, medverknad og meistring i barnevernsarbeid.

Innanfor desse overordna rammene har studiet tre hovudtema 1) barn i utsette og traumefylte situasjonar 2) bruk av tvang i barnevernet 3) kritisk refleksjon og etiske utfordringar i barnevernsarbeid. I undervisninga vil nokre tema gå parallelt.

Tema 1: Barn i særleg utsette situasjonar

• Barn og unge i marginaliseringsprosessar
• Barn og familiar i særleg utsette migrasjonsprosessar
• Barn med psykisk sjuke, rusavhengige, eller andre belastningar hos omsorgspersonane

Tema 2: Dei kompliserte barnevernssakene

• Juridiske reguleringar, familien sine rettar og plikter
• Etiske implikasjonar ved bruk av tvangsformer i barnevernsarbeid, krysspress
• Iverksetjing og oppfølging av tvangstiltak, plasseringsalternativ

Tema 3: Kritisk refleksjon og etiske utfordringar i barnevernsarbeid

• Etiske utfordringar i samhandling med sårbare grupper
• Kommunikasjonsutfordringar i fleirkulturelt barnevernsarbeid
• Kritisk refleksjon, evaluering av praksis og fagutvikling i barnevernsarbeid
• Perspektiv på eigen yrkesrolle, maktaspekt og emosjonelle sider i barnevernsarbeid

Det er et mål at studenten skal ha avansert kunnskap om:

• Teori og nyare forsking om risikoutsette barn og familiar
• Endringsprosessar og bruk av barn/familien sine ressursar
• Samhandling i motsetnings- og konfliktfylte situasjonar
• Fleirkulturelle kommunikasjonsrelasjonar
• Fagkritisk refleksjon, evaluering og justering av tiltak i barnevernsarbeid
• Bruk av skjønn i barnevernsarbeid

Studenten skal ha inngåande kunnskap om:

• Ulike perspektiv og ulike dimensjonar knytt til erfaring og forsking i barnevernsfeltet
• Etiske og juridiske aspekt ved bruk av tvang
• Nytten av kritisk refleksjon over barnevernsfagleg praksis
• Bidra til fagutvikling i barnevernsfeltet

Generelt skal studenten kunne nytte kunnskap om:

• Risikoutsette barn og familiar i eit barns beste -perspektiv
• Samhandling mellom barn, familiar, andre aktørar (nettverk, barnevernet sine samarbeidspartar)
• Tiltak - og organisasjonsutvikling, evalueringsforsking

Undervisninga vert organisert med 3 samlingar over 4 dagar. Samlingane er lagt til Høgskulen i Volda, eventuelt andre stadar i regionen.

Det vert lagt vekt på studentaktive læringsformer og deltakaraktivitet. Bruk og vidareutvikling av dei ressursane som ligg i studentane sine erfaringar og kunnskapar er viktige for å skape eit godt læringsmiljø. Undervisninga har ulike arbeidsformer som førelesingar, artikkelseminar, oppgåveskriving, studentframlegg, plenumsdiskusjon, rettleiing og sjølvstudium. Skriftlege arbeid skal vere knytt opp mot praksis og teori.

Det er obligatorisk frammøte til all undervisningsaktivitet (dvs krav om 80% frammøte på samlingane).

Studentane får tilgang til sitt eige elektroniske klasserom (Fronter), der dei får informasjon om samlingar, førelesingar mm. Der skal studentane også leggje inn skriftlege arbeidskrav til fastsett tid.

Skriftlege arbeidskrav må leverast til rett tid og vere godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

A Individuell (evt. gruppe) fagtekst på om lag 2000 ord etter 2. samling. Skal leggast fram for medstudentar og rettleiarar på 3. samling.

B Individuelt responsnotat til ein medstudent si fagtekst på om lag 500 ord.

• Individuell heimeoppgåve over 7 døgn. Oppgåva skal ha eit omfang på 5000 ord og skal synleggjere at kandidaten kjenner og kan bruke litteraturen som vert brukt i emnet
• Munnleg eksamen som tek utgangspunkt i den skriftlege heimeoppgåva, men kandidaten kan prøvast i heile pensum som er knytt til dette emnet

Heimeoppgåva tel 40% og munnleg eksamen 60%. Det blir gitt ein samla karakter. Munnleg karakter kan ikkje påklagast.

Sjå gjeldande eksamensreglement ved Høgskulen i Volda.

Pensum om lag 1200 sider

Studenten må kjøpe bøker merka *

Litteratur merka K vert trykt i kompendium og selt på Hustrykkeriet ved HVO

Aamodt, Ingerid (2009): ”Grenser for makt og ansvar - Institusjonelle rammebetingelser og praktisk handling i samarbeidet mellom barnevernstjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (BUP)” I Fokus på familien nr. 1/2009. (15 s) K

Allertsen, Linda M og Trygve Kalve 2006: Innvandrerbarn i barnevernet 2004 : SSB rapport 2006/19. Utdrag http://www.ssb.no/vis/emner/03/03/rapp_200619/main.html

Anderhead, Henrik og Anna- Karin Andershed (2007): Normbrytende atferd hos barn. Hva sier forskningen . Oslo, Gyldendal Akademisk *

Anderson, Gunvor, Maria B. Arvidsson, Bodil Rasmusson & Karin Troulsson (2006): Missbrukande föräldrar, utsatta barn barn och socialt arbete. Nordisk alkohol- & narkotikatidsskrift. Årg.23, nr. 23, nr. 1 s. 45-56 (11 s) (K)

Anstorp Trine, Benum Kristen og Jacobsen Marianne (red.): Dissosiasjon og relasjonstraumer – integrering av det splittede jeg . Oslo: Universitetsforlaget Kap 2 – 6 (s. 22 – 88) (65 s)*

Andenæs , Agnes ( 2004 ): Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid, 24(1), 19-33. (13 s) K

Andvig, Ellen (2010): ”Å forske på eller snakke sammen med mennesker som tilhører ”sårbare grupper” – gjør det en moralsk forskjell?” I: Hummelvoll, Jan Kåre, Ellen Andvig, Anne Lyberg (red). Etiske utfordringer i praksisnær forskning . Oslo, Gyldendal Akademisk. (11 s) K

Backe - Hansen, Elisabeth (2001): ”Profesjonell kunnskap – i brukernes tjeneste?” I Sandbæk, Mona (red.) Fra mottaker til aktør. Brukernes plass i praktisk sosialt arbeid og forskning. Oslo, Gyldendal Akademisk. (14 s) K

Brandtzæg, Bent Aslak (2006): ”Evaluering av forsøk med interkommunalt samarbeid om barnevern i Vest-Telemark”. Telemarkforsking - Bø. Arbeidsrapport 29/2006. Fins i nettutgåve *

Cater, Åsa Kallstrøm og Carolina Överlien (2010): ”Etiske dilemmaer i kvalitativ forsking med barn som har opplevd vold” I: Erikson, Maria, Åsa K. Cater, Gunilla Dahlkild-Ôhman, Elisabeth Näsman (red): Barns stemmer om vold – å tolke og forstå . Oslo, Gyldendal Akademisk. (15 s) K

Courtney, Mark E. & Huering, Darcey H (2007): The transition to adulthood for youth ”Aging out” of the foster care system i Osgood, D Wayne, Flanegan, Constance and Ruth, Gretchen, R (2007): On your own without a net.The transition to adulthood for vulnerable populations. Chicago: University Chicago Press (Kap. 14) K

Dreier, Ole (2008): Learning in structures of social practice. I Sven Brinkmann, Claus Elmholdt, Gerda Kraft, Peter Musæus, Klaus Nielsen, Lene Tanggaard (Red.) A qualitative stance: Essays in honor of Steinar Kvale . Aarhus: Aarhus University Press, s. 85 – 96. (11 sider) K

Dybdahl, R.Christie, H.J. & Eid, J. (2006). Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening , 43 (12), s 1300-1308. (8 s)K

Gule, Lars (2008): Profesjon og flerkulturalitet i Molander, Andres og Terum, Lars Inge (red). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (17 s) K

Drugli, May Britt (2008): Små barn – alvorlige atferdsvansker – effekt av tiltak. I: Glaser, Vibeke og Bølstad, Jan (red): Moderne oppvekst, nye tider – nye krav. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s) K

Eide, Ketil, Marianne Rugkåsa, Halvard Vike og Naushad A. Qureshi (red.)(2009) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv.

Ekblad, S. & Jaranson,J.M. (2004). Psychososial Rehabilitation.I: J. P. Wilson & B. Drozdek., Broken Spirits. New York: Brunner-Routledge. Kap. 23, s. 609 – 636. (27 s)

Erikson, Maria, Åsa Källström Cater og Maria Erikson (2010): ”Perspektiver på barns stemmer om vold” I: Erikson, Maria, Åsa K. Cater, Gunilla Dahlkild-Ôhman, Elisabeth Näsman (red): Barns stemmer om vold – å tolke og forstå . Oslo, Gyldendal Akademisk. (11 s) K

Ellingsen, Ingunn T. Ellingsen (2010): ”Oppfølging etter omsorgsovertakelse – utfordringer og muligheter” I: Lichtwarck, Willy og Graham Clifford (red.): Modernisering i barnevernet – ideologi, kontekst og kompetanse . Oslo, Universitetsforlaget. (19 s) *

Haugli, Trude og Toril Havik (2010): Samvær i barnevernsaker, psykologiske og juridiske vurderinger. Oslo, Universitetsforlaget. Kap 3, 5, 6 og 7 (59 s) *

Halvorsen, Anne (2007): ”Praksisforankret evaluering i sosialt arbeid – hva er det og hvorfor skal en drive med det?” Nordisk sosialt arbeid Nr. 3 (205 – 214) (10 s)K

Heggen, Kåre og Tormod Øia (2005): Ungdom i endring. Mestring og marginalisering , Abstrakt forlag (utvalde kapittel)

Helgeland, Ingeborg Marie (2009): Ungdom i alvorlig trøbbel, veier til forandring . Oslo, Universitetsforlaget. (147 s) *

Helsetilsynet (2009): ” Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barnevernstjenester til utsatte barn”. Rapport fra Helsetilsynet 5/2009. Fins i nettutgåve *

James, Allison. Chris Jenks and Alan Prout (1998): Theorizing Childhood . Cambridge, Polity Press

Jensen, T. (2007) Hvordan kan vi forstå og hjelpe barn og ungdom som har vært utsatt for traumer? I: H. Haavind & H. Øvereide (red.), Barn og unge i psykoterapi : Bind I . Oslo: Gyldendal akademisk. S. 295-327. (32 s)

Kriz, Katrin og Marit Skivenes (2009): “Lost in Translation: How Child Welfare Workers in Norway and England Experience Language Difficulties when Working with Minority Ethnic Families”. In: British Journal of Social Work. Volume 0.Number 2009 http://bjsw.oxfordjournals.org/cgi/reprint/bcp036

Kvello, Øyvind (2010): Barn i risiko . Oslo: Universitetsforlaget (100 s) *

Magnussen, Svein (2004): ”Barn som vitner” I: Magnussen, S : Vitnepsykologi - pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettsal. Oslo, Abstract forlag. kap 7 (30 s) K

Nordanger, D., Mjaaland, T. & Lie, G.T (2006). PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening , 43, 12, 1292-1299.

Neumayer, S. M., Meyer, A. M., & Sveaass, N. (2008): Forebygging av vold i oppdragelse. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre - en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Nettpublikasjon (35 s)

Najjar, F.,Weller, R. A., Weisbrot, J. & Weller, E. B. (2008).Post - Traumatic Stress Disorder and Its Treatment in Children and Adolescents. Current Psychiatry Reports , 10:104–108. (5 s)K

Oppedal, Mons (2008): Akutthjemlene i barnevernloven. Oslo: Gyldendal akademisk. (100 s) *

Solvoll, Betty - Ann og Anfrid Sagen (2010): ”Forskningsmoralske utfordringer ved feltmetodisk arbeid i egen organisasjon” I: Hummelvoll, Jan Kåre, Ellen Andvig og Anne Lyberg (red.): Etiske utfordringer i praksisnær forskning . Oslo: Gyldendal Akademisk. (11 s) K

Sundfær, Åse (2005) ”Bill. merk «Hemmelig» Hemmeligholdelse som strategi i familier med rusproblem” I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid , nr. 2, 2005

Thrana, H.M., C. H. Anvik, T. Bliksvær og T. L. Handegård (2009). Hverdagsliv og drømmer: for unge som står utenfor arbeid og skole . Bodø:Nordlandsforskning. (et utvalg)

Torbjørnsen, Cathrine H og Asgeir Solstad (2010): ”Fagutvikling i dialog mellom praksis, undervisning og forsking” I: Lichtwarck, Willy og Graham Clifford (red.) Modernisering i barnevernet – ideologi, kontekst og kompetanse . Oslo, Universitetsforlaget. (20 s) *

Vetlesen, Arne og Per Nordtvedt (2000): Følelser og moral. Oslo, Ad Notam. Kap 2 (54 s) *

Rønneberg, Anne Lise og Anne Paulson (2000): Barn som vitner. Særlig om dommeravhør og observasjon. Oslo. Universitetsforlaget.

Offentlige publikasjoner

Det vert føresett kjennskap til relevant lovverk og stortingsmeldinger:

Barnekonvensjonen.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

ILO – konvensjonen nr 169.

Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av rettigheten for immigranter og deres familier (1990).

Lov om barn og foreldre 8. april 1981 nr 7.

Lov om barneverntjenester av 17. juni 1992 nr. 100 (samt forskrifter).

St.meld. nr 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap.

NOU 2009:22. Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.

Nb SINTEF (2005b): Samarbeid om barn og unge. Kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet for barn og unge. Utarbeidet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

På samlingane skjer det ei kontinuerleg evaluering av studiet knytt til mål og innhald. Det blir gjennomført evaluering ved slutten av studiet.